KALDT: Erlend Haugland trives som student ved Arktisk naturguide, til tross for at det er 35 kuldegrader i "klasserommet". Høgskolen i Finnmark starta studietilbudet i fjor høst. I alt er det 18 studenter som til daglig får undervisning i Longyearbyen. (Foto: Gunnar Sætra)
Erlend sier han trives som student ved Høgskolen i Finnmark, til tross for at det er 35 kuldegrader i ”klasserommet”. Studiet heter Arktisk naturguide og samler 18 studenter fra Norge, Danmark, Sverige, Litauen og Tyskland. Her lærer Erlend og studiekameratene hvordan de skal opptre som vertskap for turister som kommer til Svalbard.
− Studiet omfatter alt fra å ivareta turistenes sikkerhet til å lære dem å ferdes på Svalbard uten å sette spor, forteller han.
Fra usett og ubetrådt…
For et noen århundrer sia var Svalbard og Arktis et høstingsområde hvor langvegsfarende fangstfolk gjorde store innhogg i kval og selbestandene. Seinere kom vitenskapsfolkene. Det er nesten 120 år sia Fridtjof Nansen la ut på ferden over Polhavet med ”Fram” for å bevise at havstrømmene i Arktis går fra Beringstredet til Grønland. I innledninga til boka ”Fram over Polhavet” skildrer Nansen polarområdene som usett og ubetrådt og prega av dyp stillhet. Han skriver også at mange måtte gi tapt i forsøket på utvide menneskets virkeområde nordover. Han spør også om hvorfor nye oppdagere fortsatte å reise mot nord etter at forgjengerne hadde gitt opp. Nansen svarer sjøl med å si at oppdraget gikk ut på å skaffe kunnskap for kommende slekter. ”Og vil du se menneskeånden i dens edleste kamp mot overtro og mørke, da les de arktiske reisers historie, les om menn som i tider da overvintring i polarnatten mer sannsynlig gav død enn liv, dog med flyvende faner drog ut til det ukjente. Ingensteds er vel viten kjøpt med større summer av savn, nød og lidelse; men ikke vil menneskeånden hvile før hver plett også av disse strøk er lagt inn under mannefot, og hver gåte løst der oppe.”
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RØFF NATUR: Svalbard byr på mange naturopplevelser for turistene som besøker øygruppa. (Foto: Gunnar Sætra).
Det var ikke alle som reiste nordover for å jakte på sel, kval, isbjørn eller ny kunnskap. Den tyske journalisten Theodor Lerner var kanskje en av de første som reiste til Svalbard som turist. Vinteren 1907/1908 var han der for å oppleve – og seinere la leserne ta del i opplevelsene. Som vegviser hadde han med seg Hjalmar Johansen, Nansens følgesvenn fra ferden over Polhavet med ”Fram” og oppholdet på Frans Josefs Land. Kanskje var Johansen den første arktiske naturguiden, men forholdene han kunne tilby den tyske gjesten var kummerlige. Den første tida holdt de til i ei lita hytte på Bohemanneset (også omtalt som Kapp Boheman) i Isfjorden, og den 5. november 1907 skriver Johansen i dagboka at det var lunt og godt i hytta, ”skjønt det samler sig fugtighed langs væggen, hvor soveposerne ligger ind til, og det drypper gjennem taget.”
….til gryende masseturisme
I dag er det fullt mulig å finne overnatting på Svalbard uten å måtte sove i våt seng. Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn med flyplass, flere hotell, barer, kaféer, butikker, utdanningsinstitusjoner, helsestell og alt det andre som forbindes med sivilisasjonen. Samtidig er den arktiske villmarka et snøballkast unna. Der venter forfrysninger og dårlig vær. Sommerstid kan man blant annet støte på flomstore elver og breer som kalver, mens isbjørnen er det farligste man kan møte i løpet av hele året.
Det har vært ei rivende utvikling i turismen på Svalbard, fra nesten ingen i 1990 til rundt 60.000 de siste par årene. Teodor Lerner var en av ”pionérturistene”, og han var nybegynner i arktiske strøk. ”Han kan praktisk talt ikke sette seg inn i de praktiske ting, som er nødvendig for en sådan tur. Han har aldrig været vant til at gjøre noget selv. Han har kun reist her om sommeren som turist ombord på ”Express” eller et andet av D/s skipe med flinke folk som har gjort alting for ham,” forteller Johansen i dagboka fra 1907.
Mange av turistene som kommer til Svalbard i dag er minst like uerfarne som Lerner var i si tid. Derfor trengs det profesjonelle vegvisere – vegvisere som kan vise hvordan man skal opptre i en natur som både er sårbar og byr på farer for den som ikke forbereder seg på skikkelig vis.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TRENER: Simon Rilling trener på hvordan han kan hente uheldige turister opp fra en bresprekk. (Foto: Gunnar Sætra)
Arktisk naturguide
- Den økende turismen gjorde at Sysselmannen på Svalbard fant det nødvendig å få til ei form for utdanning for dem som skal guide turister på øygruppa, forteller høgskolelektor Sigmund Andersen.
Han er prosjektleder for Arktisk naturguide, studiet Høgskolen i Finnmark (HiF) har etablert på Svalbard for å utdanne profesjonelle fagfolk som kan vise veg for turister og andre som ønsker å ferdes i svalbardnaturen. Høgskolen blei valgt fordi den allerede hadde tilbud innafor idrett, friluftsliv og reiseliv, en god kombinasjon for å gi et godt faglig tilbud til kommende guider.
Sikkerhet og miljøvern
Andersen sier det er to hovedmål med studiet. Studentene lærer hvordan man skal ivareta sikkerheta til seg sjøl og turistene. Dessuten skal de sørge for såkalt ”sporløs ferdsel”. Det første gjør man ved å forebygge frostskader, ta hensyn til vær, vind og føre, sørge for trygg etablering av leirplass, forebygge isbjørnangrep osv. Den som ikke kler seg godt eller tar hensyn til været, kan forårsake redningsaksjoner.
- De fleste gangene helikopteret måtte redde turister i fjor, dreide seg om forfrysninger av naken hud eller føtter i for små skisko. Dessuten hender det at teltleirer blåser ned fordi enkelte ikke tar tilstrekkelig hensyn til værforholdene, sier Andersen.
Det andre oppnår man ved å ta hensyn til den sårbare naturen og kulturminnene som finnes på Svalbard, rett og slett ved å la et leir- eller oppholdssted være i samme stand når man forlater det, som det var da man kom.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PUSTER UT: Studentene Elke Katharina Matzkom (t.v.) og Ieva Ranka hviler ut i teltet. (Foto: Gunnar Sætra)
Økt forurensing
Omtrent halvparten av turistene som kommer til Svalbard, reiser med fly. Den andre halvparten kommer med cruiseskip. Flere turister har også ført til økte utslipp av karbondioksid (CO2). Nylig la Klima- og forurensingsdirektoratet fram en rapport som viser at uslippene av klimagasser har økt på Svalbard fra 2000 til 2007. Mesteparten kommer fra kullkraftverkene på øygruppa og skipstrafikken, spesielt cruisefarten. De som kommer med fly og kjører snøskuter bidrar også med CO2-utslipp.
- Det er klart at vi står overfor et dilemma, men verden er nå en gang sånn at stadig flere har råd til å reise langt hjemmefra. Da trenger vi fagfolk som kan ta vare på dem som kommer. Dessuten kan vi påvirke turistenes holdning til arktiske strøk ved å gi guidene ei solid utdanning som er med på å dempe miljøbelastninga fra turismen, sier høgskolelektor Ola Einang.