Ønsker du å utvikle deg til en av framtidas ledere i reiselivsnæringene?
Mennesker på reise legger større vekt på opplevelser enn tidligere. Her kan du få en utdanning om å skape slike opplevelser for en bransje med sterk dynamikk og konkurranse. Du får teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter for utvikling av reiselivsnæringene lokalt, regionalt og nasjonalt. Det rettes i tillegg særlig fokus mot naturbasert turisme. Utdannelsen kvalifiserer generelt for stillinger innen reiselivsnæringer, hotelldrift, markedsføring og ledelse, aktivitets- og opplevelsesbedrifter.

Studiet skal gi deltakerne teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som bidrar til å utvikle og styrke reiselivsnæringene.

Mål 

Bachelorstudiet i reiseliv og turisme har som mål å:

• Utdanne kandidater med kunnskaper, kompetanse og evne til å analysere reiselivet som fenomen, næringsvirksomhet og samfunnssektor lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• Utdanne brukerorienterte og reflekterte framtidige ledere i reiselivsnæringene, reiselivsorganisasjoner og relevant offentlig sektor
• Kvalifisere til spesialist- og rådgivningsoppgaver innenfor reiseliv og turisme, for eksempel med markedsføring og produktutvikling, planlegging og analyse, tilrettelegging og organisering

Studiet skal danne grunnlag for livslang læring. 

å vel lokalt og regionalt som nasjonalt.

Innhold

Bachelorgraden i reiseliv er et 3-årig studium som gir studentene kunnskap og kompetanse innen det mangfoldige og spennende fagfeltet reiseliv og turisme. 

1. studieår: 2010/2011

 2. studieår: 2011/2012 (kan bli endret)

  3. studieår: 2012/2013 (kan bli endret)

Studiemodell for eksisterende studenter 08/11 finnes her

Fordypning: internasjonalisering og valgfag

Studiets fordypnings- og valgmuligheter ligger, ved siden av arbeidet med bacheloroppgaven, i fjerde semester og evt. i sjette semester. For valgene i fjerde semester gjelder følgende:

• Alternativ 1 er forhåndsgodkjent
• Alternativ 2 må studentene få HiFs godkjenning av de valgte kurs i utlandet
• Alternativ 3: Her anbefales det å ta emnet Event- og arrangementsledelse. Emnet Villmarksturisme kan tas enten i fjerde eller sjette semester. Tas det i fjerde semester, har studenten andre valgfagsmuligheter i sjette semester.

Læringsformer, inkl. bruk av IKT

Studentenes læring vil være det samlede resultat av deres innsats med hensyn til de ulike arbeids- og læringsformene:

• Egen lesning av pensumlitteraturen og av egne notater
• Lytting og notering under forelesninger og under framlegg og bedriftsbesøk
• Deltakelse i diskusjoner, kommentere og stille spørsmål under forelesning, seminarer og bedriftsbesøk
• Deltakelse i formelle og uformelle grupper og kollokviearbeid
• Bruk av faglitteratur, andre kilder og egne erfaringer som knyttes til en faglig sammenheng
• Bruk av bibliotek og internett
• Skrivearbeid: formulering og omformulering av faglige tekster skriftlig, og vurdering av slike tekster, både egne og andres

Undervisningsformene vil være forelesninger, gruppearbeid, oppgaveseminarer, skriftlige hjemmeoppgaver og muntlige framlegg, samt større prosjektoppgaver og ekskursjoner. Det legges opp til at IKT integreres i undervisningen. Dette skjer ved at den tradisjonelle forelesningsformen suppleres med aktiv bruk av e-post, internett og databasert modellverktøy. Det legges opp til at både studenter og lærere aktivt benytter IKT som verktøy i det faglige og pedagogiske arbeidet. Studentene skal innenfor de aller fleste kurs utarbeide og levere skriftlige arbeider. Dette kan bli organisert både som individuelt og gruppebasert arbeid. Eksamensrett kan i enkelte kurs gjøres avhengig av godkjente arbeider, jf nedenfor om forskjellige vurderingsformer.  De enkelte emneplaner vil informere om obligatorisk deltakelse, obligatoriske innleveringer eller arbeidskrav.

 

I forbindelse med ekskursjoner og studieturer må studentene regne med å betale egenandeler. Dette gjelder særlig studieturene i kurset Opplevelsesproduksjon i 1.klasse, kurset Destinasjonsutvikling og villmarksturisme i 3.klasse. I enkelte kurs kan forelesninger bli gitt på engelsk. Store deler av pensum er på engelsk.

 

 

Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring)

Studentenes læreprosess vil bli vurdert underveis i hvert emne i studiet. Emner kan ha varierte vurderingsformer. Noen emner forutsetter individuelle eller gruppebaserte arbeidskrav (m/veiledning) som forutsettes godkjent før studenten får gå opp til eksamen.  Noen emner forutsetter hjemmeoppgaver og presentasjoner for medstudenter, og noen emner krever en nærmere angitt grad av obligatorisk tilstedeværelse for å få tilgang til å levere inn obligatoriske skriftlige arbeider. Arbeidskrav og/eller obligatorisk tilstedeværelse m.m. vil framgå av de enkelte emneplaner i kurset.

 

Fristen for innleveringer av arbeidskrav som er en del av formativ vurdering er absolutt. Utsettelse gis kun ved sykemelding eller dersom det foreligger særlige omstendigheter og kandidaten søker skriftlig om utsettelse.  


Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål/ karakterutskrift)

Studentenes kunnskaper innenfor alle kurs/emner i studiet skal gis en summativ vurdering, dvs. en vurdering som angis på vitnemålet. HiF benytter varierte vurderingsformer for å teste om kandidatene har tilegnet seg de kunnskaper som er skissert i målsettingene for studiet som helhet og de enkelte emner.

 

Vurderingsformer kan være tradisjonell avsluttende skriftlig skoleeksamen, evaluering av hjemmebasert oppgaver/case-studier. Korte avsluttende flervalgsprøver (multiple choice) kan være aktuelt for å kvalitetssikre kandidatenes faglige dersom hjemmeeksamen anvendes. Det samme kan gjelde for muntlig eksamen eller forsvar av innleverte semesteroppgaver eller andre arbeider.  Det sentrale er at evalueringene skal gi et godt bilde på kandidatenes kunnskaper og evner til å løse faglige problemstillinger og som gir et relevant grunnlag for kandidaten ved søknad om opptak til videre studier eller ved søknad om stilling i arbeidsmarkedet. 

 

Enkelteksamener består normalt av 10 eller 15 studiepoeng, unntaksvis 5 sp. Vitnemålet skal vise hvilke emner som er vurdert og hvilken vurderingsform som er benyttet. Vurderingsresultatet skal uttrykkes med bokstavkarakter, evt. med godkjent eller bestått. HiF kan arrangere summativ vurdering på det tidspunkt de selv ønsker, men i de fleste kurs vil denne pågå i fastsatt eksamensperiode.

 

Karakterer

Av vitnemålet skal det tydelig framgå hvilke emner (emnekoder) som er evaluert og hvilken evalueringsform som er benyttet. Evalueringsresultatet skal synliggjøres med bokstavkarakterer A - F, der A er beste karakter, E er laveste karakter for bestått, mens F er ikke bestått.

Praksis

Ingen krav om praksis.

Innpassing, arbeidsmarked

Med en bachelorgrad i reiseliv kan man søke opptak til mastergradsstudiet ved Høgskolen i Finnmark. Dette mastergradsstudiet er på 2 år og er den høyeste utdannelsen innen reiseliv i Norge. Med en bachelor i reiseliv fra HiF kan man også søke om opptak til ulike masterprogram ved andre nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner.

Med denne utdannelsen i reiseliv vil studenten generelt være kvalifisert for stillinger innen reiselivsnæringer, hotelldrift, aktivitets- og opplevelsesbedrifter. Avhengig av studentens spesialisering vil en rekke karrieremuligheter stå åpne innen offentlig og privat virksomhet.

Pensumlitteratur

Se hver enkelt emnebeskrivelse.

Evaluering og akkreditering av studiet

Evaluering og akkreditering av studiet skjer fortløpende internt ved Høgskolen i Finnmark.

Timeplaner for høsten 2009

1. år Bachelor i reiseliv og turisme. Bachelor i hotelladministrasjon.

2. år Bachelor i reiseliv og turisme. Bachelor i hotelladministrasjon.

3. år Bachelor i reiseliv og turisme.

3. år Bachelor i hotelladministrasjon.